Solidariske viner, bærekraftige vinkjellere,  bærekraftig utvikling i vinens verden, tilgjengelighet, økologisk og bærekraftig praksis, økologiske viner…

I de siste årene har det dukket opp mange positive ideer rundt om de forskjellige vinkjellerne, men dessverre er ofte ideene mer pyntet på for å gjøre markedsføring og propaganda enn fokus på ekte kvalitet som involverer ulike attester og handelsnormer fra arbeidsgiver, vinkjeller og vindyrking.

Vi kan si at det finnes to viktige veier innen økologisk drift hos vinkjellerne:

-         de som er 100 % solidariske (som omfatter de  virksomhetene eller kampanjene som har solidariske  mål som for eksempel: auksjoner, eventer, donasjoner til ikke-statlige organisasjoner).

-         De som sentrerer seg innen økologisk ansvar (vinkjellernes egne prosesser som prøver å forbedre og styrke de sosiale fordelene).

Ingen av disse måtene er utelukkende, men vi  tror den som fremhever seg mest er den andre måten:  å drive og fremheve det økologiske ansvaret i vinkjellerne. Til tross for at denne måten ikke innebærer verken solidariske eventer,  promotering i media, eller direkte reklame for vinkjellerne, så er dette på lang sikt den mest handlekraftige måten. Her dukker opp det første viktige spørsmålet: i denne situasjonen, er handlekraftig synonymt med lønnsomt? Tydeligvis ikke, sett på at målet er å få en økologisk effekt, burde ikke resultatet være reklame eller medieoppmerksomhet. Det at ”solidaritet selger” er ingen tvil, men det bør ikke være et premiss i denne saken. Lønnsomheten må heller bli sett på fra den andre siden, fra et økologisk synspunkt. Kampanjer som  jobber rundt denne ideen assosieres med uansvarlige selskap som fokuserer på merket av solidaritet og ikke kvalitet (og dette ser vi ikke bare i vinens verden) og konsekvensene er at de mister troverdigheten til betydningen av ”solidarisk”.

På den andre siden, vil utviklingen av en økologisk politikk innen vinkjellerne til slutt gi økologiske og langvarige fordeler.

”Det handler om å yte og verdsette de aktiviteter som gjør at en kan realisere vinkjellere med en god strategi og økologiske mål: å  jobbe med dynamiske virkemidler i tilhørende områder, som tilhengere av landskapet (som er tydelig i La Mancha), som generatorer av et visst antall ansatte og engasjerte som er innvandrere  (først og fremst i La vendimia), og som tilhengere av en kultur og å vite at Spania er et tusenårs-land.”